Skip to the content

Månedskommentar for september

Renter ble satt både opp og ned i september.

Norges Bank satte opp renten 0,25 prosentpoeng til 1,50 prosent i september. I forkant av rentemøtet var makroøkonomene delt i synet på hva som ville skje. Omtrent halvparten ventet at renten skulle settes opp, mens den andre halvdelen trodde at Norges Bank ville la renten ligge i ro.

De som trodde at renten skulle ligge i ro fokuserte på internasjonale faktorer som handelskrig, brexit og svakere global vekst, mens de som trodde på renteøkning fokuserte på innenlandske faktorer som at økte oljeinvesteringer løfter økonomien og prisveksten er omtrent på målet til Norges Bank på 2 prosent. Samtidig er kronen rekordsvak noe som hjelper eksportbedrifter og gir rom for høyere renter.

Norges Banks pengepolitiske rapport viser at i hovedstyret sine drøftinger av risikobildet var de særlig opptatt av utviklingen internasjonalt, og slik de vurderer utsiktene vil styringsrenten bli værende på dette nivået den nærmeste tiden.

I ettertid av renteøkningen steg renten i pengemarkedet (nibor) kraftig.  Rentehoppet kan tyde på at mange ble overrasket over at sentralbanken satte opp renten og kanskje spesielt de internasjonale aktørene.

I USA ble renten satt ned med 0,25 prosentpoeng og renten er dermed i intervallet 1,75 til 2 prosent. Dette er det andre rentekuttet på under to måneder fra den amerikanske sentralbanken. Rentekuttet var forventet, og Fed begrunnet rentekuttet med effekten av den globale usikkerheten særlig preget av handelskrigen mellom Kina og USA og med dempet inflasjonspress.